fredag 23. september 2011

Photoshop CS5 forts.

Dårlig kvalitet pga. det som var innenfor "Punktgrafikk og vektorgrafikk" i boka. S. 34-35.






tirsdag 20. september 2011

Photoshop CS5

Har nå begynt med Photshop CS5 og her er noen bilder jeg har redigert med hjelp av boka og YouTube.



søndag 11. september 2011

Hvordan virker en PC?

4.1
Hvilke Operativsystem er vanlig på en PC?
Operativsystemet på en vanlig PC er Windows. Linux brukes også på noen PC-er. På PC-er fra Apple, Mac book, brukes operativsystemet Mac OS X

4.2
Hva er et hovedkort?
De fleste komponentene inne i PC-kabinettet, er samlet på hovedkortet. Her finner vi mikroprosessoren, minne, kontrollkretser, tilkoblinger med mer. Hovedkortet har interne tilkoplingskontakter hvor vi kan montere ekstra kort som følger PCI-standarden.

4.3
Nevn kort bruksområdene for styrespak, strekkodeleser, skanner og PC-kamera.
Styrespaken virker i prinsippet som musa. Den brukes mest i forbindelse med spilling, men også i jobbsammenhenger.
Strekkodeleseren brukes for å markere forskjellige artikler, f. eks. matvarer, blader og bøker. Brukes i butikker.
Skanner får vi overført bilder til en annen datamaskin. Bildene kan hentes inn i tekstbehandlings- og tegneprogrammer. Brukes ofte overalt.
PC-kamera er laget for å ha en samtale med andre mennesker når man er på hvert sitt sted. PC-kameraet gjør så man kan se hverandre. Mange bruker det når man “skyper” eller er på MSN.

4.4
Hva må vi gjøre med lydsignaler for å få dem inn i en PC?
For å få lyd inn til en datamaskin, må vi gjøre om lydsignalene til digitale signaler. Denne konverteringen skjer i en A-D-omformer som sitter fast i maskinen. Hvis vi har lyd som allerede er digital, f. eks. på en CD-plate eller MP3-spiller, trenger vi ikke konvertere den.
4.5
Hva er den vanligste teknologien som brukes i PC-skjermer?
I nesten alle PC-skjermer som selges i dag, er flatskjerm basert på LCD-teknologien. En flatskjerm er delt opp i faste punkter, f. eks. 1920 x 1200 punkter. Hvert av punktene er igjen delt i tre farger (rødt, grønt og blått).
4.6
Hva menes med bakgrunnsbelysning på en skjerm?
En LCD-skjerm trenger en bakgrunnsbelysning for at vi skal kunne se skjermbildet. Før brukte vi tynne lysrør til dette, men nå har det blitt vanlig å bruke lysdioder eller såkalt LED. De bruker mindre strøm og gir mulighet for tynnere skjermer.

4.7
Nevn to typer teknologi som brukes i skrivere.
Det deler skrivere inn i tre forskjellige typer: matriseskrivere, blekkskrivere og laserskrivere. Blekkskrivere skriver med mindre punkter enn matriseskriveren, slik at utskriften blir penere. En blekkskriver er støysvak og skriver pent. De fleste kan også skrive ut farge.
Det er nå vanlig å ha en multifunksjonsskriver hvor man kan skrive ut, skanne, kopiere og evt. Skanne fra samme maskin.
4.8
Hva er harddisk og SSD?
Harddisk – en tradisjonell harddisk bruker magnetiske plater til å lagre data. Disse platene er plassert over hverandre i et forseglet kabinett. I dag er det vanlig å ha en harddisk som kan lagre flere terabyte med data.
SSD – har ingen bevegelige deler, men bruker flashminne for å lagre data. En SSD-disk kan være mye raskere enn en tradisjonell disk, spesielt i leseoperasjoner. SSD-disker er fortsatt dyrere enn vanlige disker.

4.9
Hva er en minnepinne og hvilken teknologi brukes i disse?
En minnepinne, også kaldt USB-minne, er små lagringsenheter som plugges direkte inn i en USB-kontakt i PC-en. Disse kan huske data selv om vi skrur av strømmen. Minnepinner kan ha kapasitet på flere hundre gigabyte.

4.10
Hva er RAM?
RAM betyr random access memory. Dette minnet kan leses og skrives til hurtig, og det benyttes derfor som arbeidsminne. RAM mister informasjon når strømmen slås av, og derfor må vi lagre dataene våre på en harddisk eller annen ytre lagrer før vi skrur av maskinen.

4.11
Hva menes med klokkehastigheten på en prosessor?
Hastigheten på en prosessor måles i gigahertz og kalles klokkehastighet. En prosessor med hastighet på 3 GHz utfører 3 milliarder operasjoner i løpet av ett sekund.
4.12
Hvilke hastigheter kan USB og Firewire overføre data med?
USB-bussen har en maksimal overføringshastighet på 12 Mbit/s (USB 1.0), 480 Mbit/s (USB 2.0) eller 5 Gbit/s (USB 3.0), og kan derfor brukes til å overføre store datamengder.
Firewire har en overføringsfart på opptil 400 eller 800 Mb/s. den er tenkt til bruk av enheter som krever ekstra store dataoverføringshastigheter, f. eks. videokameraer.
4.13
Hva er DVI og HDMI?
DVI og HDMI er kompatible. Det vil si at man kopler en DVI-utgang fra en PC til en TV med HDMI-inngang ved hjelp av en overgangskabel. HDMI kan brukes til å kople sammen en Blu-ray-spiller med en flat-TV.

4.14
Hva defineres med standarden 802.11n?
Alle trådløse nettverk følger en standar som kalles IEEE 802.11, og som finnes i fire varianter.

N-standarden er helt ny og ikke tatt skikkelig i bruk ennå.
4.15
Hva kan vi bruke Bluetooth til?
Bluetooth er en trådløs kommunikasjon og er beregnet for mindre utstyr og kortere av stander. Vi bruker Bluetooth til:
Mobiltelefon til PC: synkronisere bilder, kontakter, adresselister
Mobiltelefon til GPS-mottaker: bruke mobilen som et navigasjonssystem
Mus og tastatur til PC: trådløst mus og tastatur
Mobiltelefon til mobiltelefon: utveksle bilder, sanger, elektroniske visittkort osv.


-Camilla S.

tirsdag 6. september 2011

Digitalt utstyr og kommunikasjon

3.1
Hva menes med “sampling” av analog lyd?
For å gjøre om et analogt signal til digitalt blir signalet målt med jevne mellomrom, altså samplet. For hver gang signalet blir mål, får vi en tallverdi som vi kan lagre digitalt. Hvor ofte vi sampler et analogt signal, måles i hertz.
3.2
Hva er komprimering av lyd?
Komprimering av lyd er å redusere datamengden/lydmengden. Det er to typer komprimering som brukes, tapsfri komprimering (lossless) og komprimering med tap av informasjon (lossy).
3.3
Hva slags format brukes i digitale radiosendinger?
I dag er det bygd ut et digitalt sendenett for radio som kalles DAB (Digital Audio Broadcasting). Det er mange fordeler som er typiske for et digitalt system: god lyd, plass til flere radiokanaler og tilleggsinformasjon som programoverserikt, kommentarer og tittel på melodier i form av tekst som kommer opp på en skjerm på radioapparatet.

3.4
Hvordan måler vi oppløsningen til et digitalkamera?
Et digitalkamera kan f. eks. ha en brikke som har 3648 punkter horisontalt og 2736 vertikalt, dvs. at oppløsningen er på 3648 x 2736. på digitalkameraer oppgis ofte totalsummen av punkter, så hvis vi multipliserer 3648 x 2736, får vi tilnærmet 10 millioner. Vi sier da at kameraet har 10 megapiksler.

3.5
Hvilke format er vanlig for digitale bilder?
De fleste digitalkameraer lagrer bilder i JPEG-format som komprimerer størrelsen på filene. En JPEG-bildefil fra et 10 megapiksel kamera kan f. eks. være på 3,5 MG.
Noen mer avanserte kameraer har mulighet for å lagre ukomprimerte bilder, kalt RAW. Noen RAW-formater kan komprimeres noe, men da uten tap av informasjon.
3.6
Nevn et par eksempler på bruk av digital video.
Vi bruker digital video i f. eks. digitale videokameraer, DVD- og Blu-ray-plater og digitale TV-sendinger. YouTube er et eksempel på video på internett.

3.7
Hvilke formater er vanlige for digital video?
Digital video bruker MPEG og den nyeste versjonen er MPEG-4 som inneholder forskjellige standarder hvor komprimering av video er en av dem. Komprimeringsteknologien i MPEG-4 kalles også AVC og H.264.
En eldre MPEG-komprimering som b. an. Brukes i DVD, kalles MPEG-2, men nå blir definert som MPEG4 part 2.
3.8
Hva menes med 1080i?
1080i er forkortelse for HD-TV. For eksempel et videosignal på 1080i50 betyr at det sendes 50 “halve bilder” i sekundet, mens 1080p50 betyr at det sendes 50 hele bilder i sekundet. 1080i50 sendes ikke på TV fordi det krever for store datamengder, mens 1080p50 er godt egnet til filmer og naturprogrammer.

3.9
Nevn noen eksempler på sensorer som brukes i forbindelse med spillkonsoll.
  • Sensorer som gjør det mulig å være fysisk aktiv foran skjermen er: Bevegelsessensorer i håndkontroller som register retninger og hastighet
  • Infrarøde lysgivere og sensorer som registrerer posisjoner.
  • Kamera som registrerer posisjon og bevegelse.
  • Laserstråler som registrerer avstand.
Det finnes også noen fler.

3.10
Hva er vanlige overføringshastighet for ADSL?
Vanlig overføringshastighet for ADSL er 1500-4000 kb/s, men det er mulig å få opp til 24 Mb/s.
3.11
Hva menes med asynkron dataoverføring?
Asynkron vil si at opplastingshastigheten er lavere enn nedlastningshastigheten. F. eks. 50/5 Mb/s.
3.12
Nevn et par alternativer til ADSL for Internettoppkobling.
  • Optisk fiber: teknologien bruker lys for å overføre data og kan ha svært høye hastigheter, opptil flere gigabit per sekund.
  • Mobilt bredbånd: ofte brukt i mobilnettet for å kople oss til internett. Vi kan enten bruke USB-modem som kobles direkte opp på datamaskinen, eller en miniruter som gjør det mulig å kople flere maskiner til internett via et lokalt trådløst nett.
  • Trådløst: ofte brukt på hoteller, flyplasser og lignende steder der det er vanlig med trådløse nett som man kan koble seg opp mot. Brukes også i private hjem og bedrifter, men det er først når den nye WiMax teknologien kommer, at dette vil bli vanlig.

3.13
Nevn noen eksempler på utstyr som har en innebygd datamaskin (mikrokontroller)
MP3-spiller, minibank, Airconditioner, varmepumper, håndholdt PC, mobiltelefoner, husholdningsapparater, hjemmeunderholdning og datautstyr.

fredag 2. september 2011

Hva er digitalt?

Når vi går rundt i dag, tenker vi kanskje ikke mye gjennom hva som er digitalt og hva som er analogt. Vi fikk i oppggave med tema "Hva er digitalt?" der vi gikk litt inn i den digitale verden og ikke bare overflaten.
2.1
Forklar hovedforskjellen mellom analogt og digital
Digital: ordet digital kommer fra latin, og betyr finger. i en lett oversettelse kan vi si “noe som kan telles på fingrene”. I samfunnet møter vi ordet digital i sammenhenger med digitalkamera, digital-TV, digitale mobiltelefoner osv.
Motsetningen til digitalt kalles anologt. Et analogt system jobber med kontinuerlig variable verdier. Et termometer kan være analogt og digitalt.

2.2
Nevn noen av fordelene med digitale systemer
Muligheter for å lage avanserte systemer som ikke ville være praktisk mulig analogt, som f. eks. PC.
Digital informasjon som lyd og bilder kan overføres eller kopieres uten tap av kvalitet.
Rask tilgang til informasjon lagret o digitale systemer, kan hentes fram lynraskt.
Informasjon på internett og kontakt med venner og bekjente.
2.3
Finnes det ulemper med digitale løsninger?
Ved tap av data er digitale løsninger en ulempe. Det er kjipt å miste en iPod i bakken og miste alle sangene og bildene sine.  Så ved bruk av digitale løsninger bør man passe på å kopiere informasjon osv.
Kopibeskyttelse: Ofte kopierer vi filmer osv. i dag og film- og plateselskaper prøver derfor å kopi beskytte filmer og div. så man ikke får kopiert det.
Programvarefeil: De fleste digitale systemer er styrt av programvare. En programvare kan krasje eller stoppe helt opp. Men heldigvis er det ikke alltid vi trenger å sende apparatet inn til service. Det går an å løse problemet selv.             
2.4
Hva menes med lagringskapasitet og hva er de vanlige måleenhetene for denne?
En enhets lagringskapasitet angir mengden data som kan lagres på denne enheten.  Vanlige måleenheter for lagringskapasitet er: kB (kilobyte) og MB (megabyte) for små enheter og for litt større enheter GB (gigabyte).

2.5
Hvordan angir vi hastighet på digitale overføringer?
Vi bruker betegnelsen bps eller bit/s (pit per sekund) for å angi hastigheter. En ADSL-linje kan f. eks. være 4 Mb/s.
2.6
Hva menes med komprimering av digitale data? Gi et eksempel på en komprimert datafil.
Ved å komprimere vil man redusere datamengden, altså forandre størrelsen på det digitale.
For eksempel: om vi får en fil som er ca. 44 MB stor og vi komprimere den med MP3-koding, vil vi få en fil som er 4 til 6 MB stor.
2.7
Hvor høy oppløsning har en normal Flat-TV?
En normal Flat-TV med full oppløsning er 1929x1080.


2.8
Hva menes med fargedybde?
Hvert punkt i et bilde på kunne vises i alle farger. Det er vanlig å bruke 3 byte for hvert punkt for å lagre informasjonen om fargene. Vi ser da gjerne at bilde har 24 bit (3 byte = 3x8 bit) fargedybde.
Hver byte har nå informasjon om hver sin grunnfarge rød, grønn og blå.